Innledning
Et fiskeoppdrettsanlegg trenger elektrisitet til ulike prosesser i driften. Normalt får anlegg tilført elektrisitet fra fastlandet i lavspentkabler. Det finnes fiskeoppdrettsanlegg som ligger så langt fra land at avstanden skaper for store energitap i lavspentkabelen til at denne løsningen er lønnsom. Høyspentkabler er også ulønnsomt pga. høye investerings- og driftskostnader knyttet til høyspent. I slike tilfeller er det normalt at fiskeoppdrettsanlegget har en eller flere dieselgeneratorer som elektrisitetskilde. Denne oppgaven har som hensikt å analysere lønnsomheten av å tilføre småskala vindkraft på et slik fiskeoppdrettsanlegg. Forhåpentligvis er vindforholdene på lokasjonen så gode at vindturbinen blir hovedkilde for elektrisitetstilførsel, mens dieselgeneratoren fungerer som en reserveløsning i tidsrom uten elproduksjon fra vindturbinen.
Oppgaven er skrevet på oppdrag fra Nasjonalt Vindenergisenter. Vi bruker et av fiskeoppdrettsanleggene til SalMar ASA som eksempel for oppgaven. Dette anlegget ligger i nærheten av øya Smøla i Møre og Romsdal og består av totalt åtte merder og produserer totalt 4 300 tonn fisk i året [Revheim, (05.11.2015)].